Liv laga Halvdan Sivertsen

Se kor lita ho ligg der
Se kor ho smile
Ho fann velen te livet
Nu ska ho kvile
Ho har det bra vi gier ho alt det som ho treng
Og legg ho mjuk og mett og varm i verdens minste seng
Se kor våpen og vannvidd
Sprer sæ i landet
Giftsoppskya kan bre sæ
Tungt over vannet
Æ ser en far som hold en unge innte sæ
Han har fått liv te låns og han e like redd som mæ


Æ ser det samme hos kver ei mor
Angst førr at ungan aldri får se si jord
Aldri se liv som gror
Aldri får lov å voks sæ stor

Stor vil stillheten bli
Hvis vi sett og vente
Her finns hender å hold i
Og håp å hente
Stemman må stig før siste sola har gått ned
Mot dem som alt førr lenge har fått rusta opp i fred