Møte Alf Prøysen

Je går her på en krøttervæg, den er så vond å gå
Men likevæl så kjæm je hit når væla går på skrå
Her kæin je gå i ørska, je er en liten mæinn
Som går og sanker minner som blåbær i et spæinn
Her gikk vi du og je

Så går je bortom bjørkesnaret der vi satt og satt
Så myggen nesten åt opp øss den lange lengsels natt
Der sætt je meg og kvile og så tenkje je på deg
Og nå kæin myggen kåmmå, hæin kæin gjenne bite meg
Her satt vi du og je

Så går je tel en gammal gard som ligg i ro og fred
Og husa er så gamle at dom nesten røtne ned
For meg var det en kongsgard om je itte slapp med inn
Så trur je at det åpne seg ei lita hjertegrinn
Her skiltes du og je

Nå er du gift med rikdommen, og døra gikk i lås
Og je går ute dag og natt, og du er sætt på bås
Med giftering og perlesnor og rullgardin og seng
Je vil kviske deg den trøsta som je trur du ofte treng ..
Vi MØTTES du og