Ved peisen Finn Kalvik

Jeg sitter ved peisen og tenker
På tiden som går så fort
På sommerfugler og duggvått gress
I sommere som har gått bort

På gule blader og spindelvev
I en høst fra forgangne år
På morgentåke og sol som sølv
Og med vinden i mitt hår

Jeg sitter ved peisen og tenker
På det som en gang må skje
Når vinter'n kommer med en vår
Som ikke jeg får se

For vårens vakre spill i grønt
Er som en trofast venn
Hvert år er den like skjønn
Alltid vil jeg savne den

Jeg sitter ved peisen og tenker
På folk fortiden har gjemt
Som ennå skal leve i mange år
Når vi forlengst er glemt

Og mens jeg sitter her og tenker
På alle de jeg kjente før
Venter jeg på lette skritt
Og stemmer ved min dør