Fløttardag Alf Prøysen

Nå dræg hæin Bjarne Bogrud-Bakka ut i verdens rike
Nå ska hæin gå igjønnom æilt det vonde hæin har drømt
Hæin sitt så bratt i nakken og ser ut i tomme lufta
For siste gong hæin snudde seg var Bogrud-Bakken gjømt

I kista bak i kjærra som hæin snekre seg på sløyden
Der har a mor lagt reine klær, og bedt'n passe på
Å itte flyge fillkjærv helt tel høla blir for store
Og derfor har hu sendt med både knapper, nål og tråd

Og far hass, hæin har sagt at det var best hæin itte røykte
Og lærte'n håss det går an å få reparert en sko
Men fyst og sist formant'n om å itte drekke drammer
Iæillfæill bære nyttårskveld'n, og æiller mer enn to

Men en ting har dom æiller nevnt, det sitt'n og er gla for
Det rare som hæin veit ska skje og itte tør gi navn
Men som ei trøst tel tia kjem så har'n med i kista
En bæljesprøkkin torader tel hjælp mot sorg og savn