Hatten fra Kristiansand Alf Prøysen

Så skal du høre en liten vise
Den er om Kari og Karis hatt
Den kom med toget fra tante Lise
Og var med sløyfer og bånd besatt
Og hele hatten var himmelblå
Og Kari lurte seg til å gå
Igjennom stua
Og over brua
Og ut på vegen med hatten på

Men under skyene høyt der oppe
Kom sønnavinden fra fjerne land
Nå var han sliten og ville stoppe
Og se på alt som var underan
Og vinden måpte og syns han så
En liten himmel som kunne gå!
For dypt der nede
I sol og glede
Gikk vesle Kari med hatten på ..

Og vinden glante seg nesten svimlen
På Karis hatt ifra Kristiansand
Han trodde hatten var litt av himlen
Som hadde blåst løs i en orkan
«Og tenk om himmelen savner den
Da er det jeg som får ris og skjenn
Det er det beste
At jeg får freste
Å ta og blåse den opp igjen!»