Byen med det store hjertet Lillebjørn Nilsen

Jeg sa en dag til Kari:
Se nå som vi er blitt to!
Nå må vi finne oss en leilighet
der vi begge to kan bo.
Med navnene våre på døra.
Den trenger ikke være så stor.
Med rutete gardiner og med seng og spisebord.
M-m-m-m! Vi gikk og drømte om
et lite sted
vi kunne vær' i fred.

Så satte vi inn annonser i landets største avis.
Og jammen var det en som ringte! Han var saklig og presis.
For han spurte om vi hadde penger. Og Kari svarte ja.
Men at det dreide seg om mer enn en årslønn,
det visste vi vel ikke da.
M-m-m-m! Vi bare drømte om
et lite sted
vi kunne vær' i fred.

Han møtte oss i et portrom. Han sa ikke hva han het.
Men han kjente en mann som visst' om en annen som hadde en leilighet.
Han så ikke ut som noen bolighai. Han var korrekt og nybarbert.
Han så ut som en stø' forretningsmann og snakket raskt og rutinert.
M-m-rn-m! og vi tenkte på
et lite sted
vi kunne vær l i fred.