Søtten år Frida Ånnevik

[Tekst til "Søtten år"]

[Vers 1]
Så var jeg bare søtten år
Med kort rett klipp blant utslått hår
Og kjærlighetens rare spill
Var kun for dem som hørte til
Kanskje ble de rett fram snytt
Ung og gift og gammalt nytt
Jeg så langt fram og spilte sta
Men så var jeg bare søtten da

[Vers 2]
For der i speilet på kommoden
Sto hu som ville knekke koden
Jeg fikk aldri lapp i smug
Eller, det var én, men det var jug
Men like fullt, en Skybert-venn
Det er da noe, det vet den
Som aldri mer skal bli søtten år igjen

[Vers 3]
Ei som var av arvegods
Med ord som kunne slå til blods
For som man reder ligger man
Det er slike som skal ta seg fram
Sjøl sitter'a fint i det nå
Med en som hu kan leve på
Og skjebne som kan spås i grut
Et liv som varer livet ut