Fiskehandler Thorske Knutsen & Ludvigsen

[Vers 1]
Hanj feskhandler Thorske sto innpå butikken og fundert på livet i sjø'n
Hanj lurt på om rogn føde levende unga eller om det bare va ei skrøn
Han sto der og spekulert, tenkt og hanj pønska koss rogna hadd fått te det der
Å kryp inni maggan på fesken i sjø'n, ka det va for ufin maner?

[Refreng]
Det e mytti oppi høvve på'n torske, det e mytti oppi høvve mett
Men hanj Thorske hanj e farveblind, han skjer itj forskjell på mett og på dett

[Vers 2]
En anja gang sto'n å sortert ei kveit mens inn kom ein politimanj
Som kjike sæ rundt, han ska vel ha fesk, men han Thorske skjønne itj' nåkka hanj
Og politimanj han kjike på fesken, snur'n med kvithanska hanj
Men han Thorske han står der og gjør itj ei mine te å ekspedier politimanj
(Han e så nærvøs at han heil på å pesse sæ ut)

[Refreng]
Det e mytti oppi høvve te'n torske, det e mytti oppi høvve mett
Men hanj Thorske hanj e farveblind, han skjer itj forskjell på mett og på dett

[Vers 3]
Fesken bli granska, og Thorske hanj vente, minuttan blir fleir og fleir
Te slutt så kjike'n på politimanj og spørr, «si mæ, harn gjort nåkka gæli hanj der?"

Darajtatatarara – nei æ årsk itj derre der æ