Kampen Mot Klokka Karpe

[Vers 1: Magdi]
Jeg forsov meg
Tar en kjapp dusj og kler på meg
Plukker en vond morgen ut av kjøleskapet; det blir frokost eller lunsj
Jeg småløper ned trappene
Hun står ved oppgangen, som alltid
Hun ser på meg
Jeg ser på henne
Hun ser skuffa ut
"Klokka er 2", sier hun
"Hold kjeft", sier jeg
Jeg går mot bussen
Dama følger etter meg
Jeg går inn bak og bytter CD før jeg setter meg
Headsettet på, Nick Drake med Time has told me
Hun setter seg på sete ved siden av og smiler hånlig
Jeg stopper låta, snur meg kjapt mot hun
Ansiktet er slitent, øyelokka sort hud
"Hvem er du? Hva vil du? Skal du si no eller?"
Hun holder kjeft, vindusruta ut er kinoen hennes
Jeg ser på klokka mi
Hun ser på meg og jeg blir stressa, men føler meg samtidig plutselig feig
- Hei Carpe Diem, sier hun
- Jeg veit hva du vil
Så utnytt meg og bruk meg; det er for deg jeg er til
Jeg ser hun an, trykker stopp, og tenker for en gal dame
Går så av bussen og løper mot en avtale
Hun følger etter meg, jeg ser på klokka mi og løper som faen, er både redd og har for dårlig tid
Hun stopper opp, jeg stopper opp og tida står stille i 10 sek, tar tak i hun
Men dama var'ke så villig
Og plutselig er det jeg som løper etter dama
Dama løper fra meg, jeg blir fra meg, svett og kvalm
Og hva nå?
Glipper fotfeste, men jeg er vant til å slå meg
Hun stopper opp
Jeg ser på hun, og det er da det slår meg
Hun ser på meg
Jeg ser på klokka. - Er det sant det jeg tenker?
Er du moden? Kan du fly? Er du blant annet penger?
Er du... Vent, ikke gå! Jeg har hørt om deg
Men hvorfor er du alltid dårlig når du møter meg?
- Det er din feil, sier hun
Gidd å grip livet, og du kan få meg god og jeg kan bli på din side
Hun lener seg fram, og speiler seg i klokka mi
Løfter meg og støtter meg og tar meg med til blokka si
Og jeg skjønner godt hvorfor hun må være inne
Ute kan hun ikke lege alle såra mine