Vant til stemmen din Frida Ånnevik

Jeg er blitt vant til stemmen din
Den pleide starte dagen min
Det låt som kjent og kjær musikk
Hver gang du kom og gikk
Ditt smil til meg
Ditt ja, ditt nei
Er blitt en del av min natur
Som det å puste ut og inn
Jeg var helt uavhengig før du kom
Fornøyd med kun meg selv;
Jeg kan bli det når som helst igjen
Men likevel:
Jeg ble fortrolig med ditt blikk
Fortrolig med din røst
Fortrolig med ditt sinn
Jeg er blitt vant til stemmen din
Slik den pleide åpne dagen min
For jeg ble vant til at du sa
"god morgen" hver en dag
Din stemmes lyd
Din sorg, din fryd
Er blitt en del av min natur
Som det å puste ut og inn
For hvis du er, som noen kvinner
Lett å glemme; for et hell?
Nesten som en vane
Man la bort, men likevel:
Jeg ble fortrolig med en vind
Den slo mitt vindu opp
Fortrolig med ditt sinn
Slik blir jeg vant til livet ditt
Det krysser stadig livet mitt
Det blir aldri mer som før
Du vet nok hva du gjør
Hver dag, hver natt
Rommer en sjelden skatt
Den er en del av min natur
Som det å puste ut og inn
Jeg var helt uavhengig før du kom
Fornøyd med kun meg selv;
Jeg kan bli det når som helst igjen
Men likevel:
Jeg er blitt vant til livet ditt
Som krysser livet mitt
Fortrolig med ditt sinn