Mai-Måne Alf Prøysen

Nå seile mai-månen over siljukratt og enger
Og smile skakt med tæinnbyll tel en gutt som låg å gret
Og linerla i reiret ligg med varme, vide venger
Og veit hu er i pakt med Farah Dibahs hem'lighet

Den lyser mildt og stille mot et pinnsvinpar som grynter
Og gjør i stæinn ei boso under rota på ei gran
Så blunke'n mot et diadem der brura stolt og pynte'
Legg ut med fotografen sin på livets osean

Den siler bleike lyset mot ei gran som står å tenkje
Der den med raue kongler vifte himmelkvelven bar
Så lyser'n litt på stjerna som i senga ligg å blenkje
Og kvile trøtte bæssmorbein på store honorar

Og når'n har seilt runden over blomstereng og bakke
Så møt'n sinte sputniker som òg vil vara med
Og opp det vil dom! Opp og opp, men je vil heller takke
Den kar'n som i sin visdom sendte gammelmånen ned