Lene Halvdan Sivertsen

Æ kan huske da du fridde, da æ rødma og sa ja
Du va på mæ med det samme, ville ha mæ der og da
Sa æ hadd' så lekre legga, så æ smelta jo som smør
Du va høy og mørk og modig, e det rart at hjertet blør?
Lene, Lena la livet bli som før

Og æ passa hus og unga og va lykkelig med det
Og du kalte mæ førr Tarzan, kun'ke la mæ vær I fred
Og du ga mæ dyre dressa, aftershave og fin odør
Du va klok og sterk og stilig, e det rart at hjertet blør?
Lene, Lena la livet bli som før

Som før du møtt' han Martin, en ung og yppig ingeniør
Nu får æ lange underbuksa, han får det som æ fikk før
E det rart at hjertet blør?
Å-å

Æ vet æ e litt slapp i fisken, tre barn har jo satt sine spor
Men hvis du kunn' slutt å slå mæ, slutt å vær så full ei mor
Ska æ si kor æ har gjemt mæ og vær hos dæ til æ dør
Æ har låst mæ inn I skapet, e det rart at hjertet blør?
Lene, Lene la livet bli som før
Låst mæ inn i skapet, et det rart at hjertet blør?
Lene, Lene la livet bli som før