Byen jeg kjente som min Lillebjørn Nilsen

Å min tanke den har en erindring så klar
Av en by som jeg en gang har kjent som min
Der vi sparket ball nedved gassverk-tomtas hall
Mens fabrikk-røyk la sot på vare kinn
Der hvor veien hjem kunne bli en pike-klem
Gjemt bak fengslet som ligger bak fontenen
Det var glade unge år som jeg husker som igår
I den byen som jeg kjente som min

Byens morgenfugl var tekstil-fabrikkens ul
Som vekket kvinner fra Creggan, fra Bog og fra Moor
Mens de arbeidsløse menn sotte kaffen på igjen
Stelte unger og tok bikkja ut en tur
Ble det verre enn som så - da kunne dagen nok bli grå
Men det var folk som var vant til verre tider
For om gatene var grå, var de stolte som få
I den byen som jeg kjente som min

Og tonenes brus bodde i hvert Derry-hus!
Musikken var et språk som vi alle forsto
Og jeg husker da jeg selv fikk min første jobb en kveld
Da jeg sang med et band på en kro
Mine røtter fant jeg der. Og for å si det som det er
Har jeg lengtet hjem fra dagen da jeg reiste
For jeg startet mitt liv og jeg fant min unge viv
I den byen som jeg kjente som min