Gul og vissen Lillebjørn Nilsen

Hvordan kan hun være så sikker på
At det er høst og ikke sommer nå?
Himmelen henger blå over grønne trær
Hennes munn er rød av bringebær
Men hun lengter andre steder
Leter etter andre gleder
NÅR HUN KOMMER FREM
SÅ VIL HUN HJEM IGJEN

Hun vil dit hvor kjølige drømmer bor
Der hun ikke kan fanges i varme ord
Alltid vil hun være et annet sted
Det er ikke så lett å leke med
En som føler seg gul og vissen
Og tror mere på julenissen
NÅR HUN KOMMER FREM
SÅ VIL HUN HJEM IGJEN

Vi kunne spole tilbake
Mens hun kikker i taket
Kanskje til en sort hvit vinterkveld
Det kunne bli en forvandling
Midt i filmens handling
Kanskje klippet litt forsiktig
Neppe riktig, men allikevel...
Allikevel...