To sekunder og byen Ole Paus

[Verse 1]
Han skrek imot meg
Blikket var et vannvidd av et blikk
Han skrek i angst og alt frøs til
Og to sekunder gikk
I to sekunder sto han der
Som naglet av sin skrekk
Og alle redsler bar han
I de vilt for fordreide trekk
Og skriket steg og steg og steg
Som tusen djevelers skrik
Og himmelen revnet
Aldri har et vesen skreket slik
Hans munn var åpen og forvridd
Hans hår var vått og sort
Av blod. I tåken så jeg at en fot var revеt bort
Jeg våknet skjelvеnde av angst
Og to sekunder gikk og gjennom natten hørte jeg
Skriket fra en trikk

[Chorus]
La meg ta deg med til byen
Hvor høyhus skraper himmelen nedenfra
Eller, hvis du heller vil, kan vi dra
Til en park, og se det hele derifra
La meg ta deg til en gate
Hvor fargene er drept og alt er dødt
Eller, hvis du heller vil, kan vi dra
Til en klinikk og se at nye barn er født
La meg ta deg til kafeen
Hvor mennesker er ensomt inventar
Eller, hvis du heller vil, kan vi dra
Tilbake til dit hvor vi var