Vårvise Guren Hagen

Og jinta skulle ut og svinge på seg litt
For svinge seg ska jinten' gjæra
Og da hu kom i gangen, helste hu så blidt
For bæssmor hennes sto i døra
Og gamla la i veg med survetona si:
«Å kjære vakre vene dotterdotter mi
Tæk du itte på deg vinterkåpa di
Straffa ska du få føle!
I mårå er du forkjøle.»

«Å kjære bæssmor, nå lyt du sæinse
D'er æiller fali for den som dæinse
Men den som står i ei trekkfull dør
Kæin bli så krimfull som æiller før.»

Og jinta la i veg så kåplaus hu var
For tynnkledd ska jinten' fara
Ved stabbursnovet sto en skjeggete kar
(far hennes skulle vara)
Og gubben klæmte på med bullervisa si:
«Nå drag du deg hem i skikkeli ti!
I mårå ska vi setta tilipotet vi
Og vekkjeklokka står og kræv deg
Så nåde deg om du forsæv deg!»

«Å kjære far min, nå lyt du sæinse
D'er æiller fali for den som dæinse
Men den som vaka der klokka går
Hæin sæv som regel før klokka slår.»