Under Isen Postgirobygget

[Intro]
Under isen, hun var under isen
Under isen, hun var under isen

[Refreng]
Og så døde hun, tragisk
I en drukningsulykke
Vi stod med ryggen til og merket ingenting
Før det var for sent (før det var for sent)
Før det var for sent (før det var for sent)
Før det var for sent (før det var for sent)
Det var altfor sent
Under isen, hun var under isen
Under isen, hun var under isen

[Vers 1]
Hun gikk igjennom isen
Mens vi andre hadde hoppekonkurranse
Vi fant henne ganske nærme land
Men et stykke fra hullet (merkelig)
Og det var litt merkelig (merkelig)
Hadde hun svømt eller drivd i en strøm (merkelig)
Eller var det hele en drøm

[Vers 2]
Jeg kløp meg selv og forstod, omsider
At det var håpløst å tro
Hun så så forbauset ut
Øyne og munn på vidt gap
Jeg ville gi min siste hilsen
Men jeg var over og hun var under
Isen, isen, hun var under isen
Under isen, hun var under isen