Idunn Ravnflokken

I gamle rikers dyp, hvor legender bor
En fortelling utfolder seg, om skjønnhetens trolldom
Tyvene dukker opp, med misunnelse og grådighet
For å stjele hennes essens i desperat nød

Fanatikere uten sjel som ville gjort hva som helst
For å opprettholde et kunstig bilde av hva skjønnhet betyr
Få mennesker til å føle seg helt verdiløse
Og forherlige ansikter som bare ønsker å skade

I skyggene lurer de, med forgiftede begjær
Fortærer sine sjeler med brennende ild
Stjeler Idunns epler for å volde skade
Og holder verden i sine hender med falsk sjarm

Din kropp må være ingenting annet enn en marmorskulptur
Bygget etter et ikke-eksisterende syn på menneskelig perfeksjon
Dette er ingenting mer enn en giftig og skadelig kultur
Som fortsetter å tiltrekke seg stor oppmerksomhet

I skyggene lurer de, med forgiftede begjær
Fortærer sine sjeler med brennende ild
Stjeler Idunns epler for å volde skade
Og holder verden i sine hender med falsk sjarm

Jeg er lei av denne gamle og foreldede tradisjonen
Å passe inn i former og leve i underkastelse
Av idioter som bare er tullinger
Og lever i denne marerittet av tusen måner