Teddybjørnens vise Marion Woodseth

[Tekst til "Teddybjørnens vise"]

[Vers 1]
Eg e en gammal teddybjørn så snill som bare det
Og kvar gang eg skal brumme litt, begynne eg å le
Det har eg lært av Marian, d'e ho som eie meg
Og ingen kan vel tøyse slik som Marian og eg
Når Marian har lagt meg, og eg vet at da e kveld
Så brumme eg ei visa eg har diktet om meg sjøl
Og visa kan eg synge på en gammal melodi
Fra dengang eg var storgevinst på Sirkustivoli

[Vers 2]
Da var et veldig tivoli med lampar og musikk
Og eg var sjuk av lengsel kvar gang karusellen gikk
Eg tenkte: "Eg vil håpa den som vinne meg i kveld
Har pengar nok t'å ta meg med og kjøre karusell"
Så kom ei lito jento bort, og da var Marian
Med fullt av blanke pengar i ei brun og lita hand
Ho kjøpte mange lodd, og eg tenkte: "Nei og nei
Så morsomt det skal bli å kjøra karusell med deg!"

[Vers 3]
Men plutselig så kvakk eg i, for vet du ka ho sa?
"Nå har rg ingen penge meir, men eg e lika gla'."
Eg brummet da eg hørte da og tenkte: "Off a meg
Da vil eg helle vinnes av en rikere enn deg!"
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann
Og aldri har eg sett så mange pengar som hos han
Men enda var'n sparsom, og eg tenkte: "For et hell!
Han spare sånn at han og eg kan kjøre karusell"